Ditt firma selger varer og tjenester og fakturer kunder med brev i posten og 14 dagers betalingsfrist. Slik har det alltid vært og det fungerer greit. Men i det siste har flere kunder spurt om de ikke kan betale med Vipps, Klarna eller få betalingsutsettelse. I ditt hode hører du bare merarbeid for din allerede utslitte regnskapsmedarbeider.
Hvilke krav kan egentlig en kunde stille til hvordan hun vil betale for en vare eller tjeneste?
Egentlig handler det ikke om å tenke ut hvilken betalingsmodell som er best for bedriften. Vi må lære oss å snakke om kundens ønsker. Vil hun betale med e-faktura, brevgiro, avtalegiro, Vipps, kredittkort, PayPal, Klarna eller noen av de andre nettbaserte løsningene? Trenger hun betalingsutsettelse eller vil hun gjøre opp her og nå? Bedrifter har i alt for stor grad vært opptatt av hvordan de skal fakturere og ikke hatt fokus på kunden.
Betalingsmodeller og strategi er bransjeavhengig, du må følge med i timen og ligge i forkant av det dine konkurrenter gjør.
I dette blogginnlegget kan du lese mer: Valg av betalingsløsning er en viktig strategibeslutning
Har du noen gang kjent på at det er lettere å betale for middag på restaurant med kort istedenfor kontanter? Professor i psykologi og adferdsøkonomi Dan Ariely ved Duke University står bak forskning som viser at alle mennesker legger til en såkalt ”moralsk skatt” når de betaler.
”Pain of paying” handler om adferdsøkonomi og hvordan vi mennesker agerer, tenker og handler når vi skal ta økonomiske avgjørelser. Økonomifaget er teoretisk på mange måter, men adferdsøkonomi trekker på innsikter fra psykologifaget.
Les mer i denne artikkelen: Hvorfor gjør det så vondt å betale med kontanter
Det finnes en metode som garantert ville spart deg for mye penger på dyr strøm: En betalingsautomat i stua der du bor. For hver krone du putter på så får du noen minutter mer med strøm i huset.
Svaret på hvorfor det er slik har vi i adferdspsykologien. I en artikkel i Psychology Today finner vi at folk er mindre villige til å betale jo mer oversiktlig transaksjonen er. Og ikke noe er vel mer oversiktlig enn å mate sedler ned i en boks for å holde varmen. Både betalingen og selve varen er noe du kan ta og føle på der og da. Seddel = varme.
Les mer: Med denne betalingsmodellen ville du betalt mindre for strøm
Med forutsigbarhet kan du ta avgjørelser som er tuftet på kunnskap framfor usikkerhet som i verste fall kan lamme en hel bedrift. Det gjelder derfor å velge en betalingsmodell som er oversiktlig, gjennomsiktig og langsiktig.
Risikostyring er et nøkkelord for denne forutsigbarheten. Men hvordan styrer du risiko hvis du ikke har skikkelig kontroll over likviditeten, altså betalingsevnen og pengestrømmen inn og ut av bedriften?
Risikostyring er aktiviteter for å identifisere, estimere og kontrollere kostnader og inntekter knyttet til risiko. Til det trenger vi risikoanalyse.
Hele hensikten med en risikoanalyse er at du skal få et grunnlag for beslutninger som må ta i bedriften din. Du må spørre deg:
Dersom du kan svare skikkelig på disse spørsmålene har du en god risikoanalyse, og du har et godt grunnlag for en god risikostyring.
Det er når du ikke kan besvare disse spørsmålene skikkelig at nye løsninger kan hjelpe deg å få oversikt.
Papirfakturaen er fortsatt dominerende i Norge, men nye digitale betalingsløsninger er i ferd med å ta over. Vipps tilbyr faktura og alt gjøres s veldig mye enklere. Faktisk viser tallene at vi blir bedre betalere med de digitale løsningene. Det tjener både forbrukerne på som unngår inkassosaker, men også bedriftene som får pengene sine fortere.
I denne artikkelen kan du lese mer om tilpassede betalingsløsninger: Papirfaktura, Vipps og eFaktura - dette må du vite.
Mediebransjen i Norge har hatt en sammenhengende hodepine de siste 20 årene. Årsaken er digitaliseringen og folks bruk av sosiale medier. Det har utfordret nyhetsforbruket og de tradisjonelle betalingsmodellene.
I sin statusrapport over avislandskapet ved utgangen av 2015 skriver medieforsker Sigurd Høst følgende: ”Avisene har lenge snakket om at de ikke kunne fortsette med å gi bort nyheter gratis, men det er først fra 2011 og fremover at noe har begynt å skje. Først en gradvis og litt nølende vekst gjennom 2012, 2013 og 2014, og så den store omveltningen i 2015. Mens det var 55 aviser som hadde en eller annen betalingsordning på nettsidene ved utgangen av 2014, var det 124 ett år senere.”
Først i 2016 og 2017 meldte de første lokalavisene om økning i antallet abonnenter gjennom salg av digitale abonnementsløsninger.
Les denne artikkelen for mer: Hva kan vi lære av nettavisenes jakt på en strategisk betalingsmodell?
Avisbransjen står som et grelt og ferskt eksempel på en bransje som var for seine til å snu om på sin betalingsmodell og tilpasse den til en digital hverdag. I kjølvannet ligger det mange tapte arbeidsplasser og samtidig har konkurrenter som Facebook og Google rukket å få sterkt fotfeste. Om ikke prismodellene treffer leserne vil de slutte å lese det som skrives i avisene og på sikt vil dette kunne få følger for samfunnsutviklingen.
I praksis står nå utenlandske aktører og banker på døren, klare for å gå inn i det europeiske og norske betalingsmarkedet. Derfor må du være forberedt og tilpasse deg. PSD2 eller Revised Payment Services Directive, berører myndigheter, banker, fintech-selskaper og bankkunder. Intensjonen med direktivet er å legge til rette for økt konkurranse i markedet for betalingstjenester, fremme innovasjon, styrke sikkerheten for nettbetalinger og tilgang til konto.
Det er en erkjennelse at rundt 60 % av alle innbyggerne i EU ikke eier et kredittkort. I Norge har vi opptil flere kort hver. PSD2 skal sikre at EU-borgerne kan betale på nett direkte fra egen bankkonto uten å bruke kort. For forbrukerne vil det bli mulig å få sammenstilt kontoinformasjon på ett sted, på tvers av bankforbindelser. Dette vil gjøre det lettere for forbrukerne å holde oversikt over egen økonomi. Kunden bestemmer selv hvem som skal få tilgang til personopplysningene. Samtidig er bankene nødt til å forenkle tilgangen til deres kundebehandlingsprogrammer for nye aktører, og øker dermed tilgangen til kundebasene deres.
Som en direkte konsekvens må norske banker innovere for å beholde eller forsterke kundelojaliteten.
Du kan lese mer om dette i artikkelen: Nytt EU-direktiv: Hvilke konsekvenser har PSD2 for betalingstjenester?
Noen ganger ønsker du å bli omtalt i avisa eller på sosiale medier på grunn av noe bra bedriften har gjort. Det kan være gode resultater, nye metoder eller en ansatt som har utmerket seg.
Men stort sett ønsker du å unngå å havne i spaltene, for det kan ofte handle om en negativ opplevelse for dine kunder.
Har du egentlig oversikt over hele kundereisen? Også den som handler om inkasso?
Faktum er at du har en relasjon til kunden hele veien, også etter at fordringene er overlatt til inkassoselskapet. Og da gjelder det å velge sitt inkassoselskap med omhu.
Det finnes nemlig inkassoselskaper som ikke akkurat imponerer myndighetene. "Vi må ta et inkassooppgjør", har forbrukerdirektør Randi Flesland sagt til E24, og peker spesielt på at noen inkassoselskaper sender ut krav som er direkte ugyldige. Resultatet av slike krav er misfornøyde forbrukere. Da er veien kort til Facebook eller avisspaltene.
God og løsningsorientert dialog er avgjørende for raskt oppgjør. Skyldner har ofte mange fakturaer som skal betales. Det er viktig at «våre» fakturaer prioriteres. Vår dialog med skyldner er forankret i Modhi sine verdier og leveregler og danner plattformen for hvordan vi opptrer og kommuniserer. En god løsning for én skyldner er ikke nødvendigvis en god løsning for en annen. Derfor blir vår evne til å lytte og kommunisere svært avgjørende for utfallet.
Begrepet churn er du sikkert kjent med. Frafall av kunder. Ingen vil ha høy churn og du må vite hvordan du tar best vare på de kundene du har. Dette gjelder også om de ikke alltid viser seg fra sin beste kundeside.
Om din bedrift sliter med høy churn og lite tilfang av nye kunder vil det til slutt gå galt. Du må beregne din frafallsgrad. Det gjør du ved å holde kontroll på tapte kunder i en gitt tidsperiode, målt opp mot nye kunder i den samme tidsperioden. Da får du også svar på hvor mye penger du taper på kundene som forsvinner og hvor mye du får inn fra de nye. Når du har disse tallene må du gå til roten for å finne ut hvorfor kundene forlater deg.
Den finske professoren Christian Grönroos som har fått utmerkelsen ”Legend in Marketing”, deler inn en kundes kjøpsreise i fire ulike faser.
Når hadde du sist kontanter i lommeboka? Husker du i det hele tatt hvem som er avbildet på tusenlappen eller på de nye 200-lappene? Ny teknologi gjør det enklere og mindre smertefullt å betale. Mobiltelefonen er den nye lommeboken.
De aller fleste nordmenn har en smarttelefon som gjør mobilbetaling enkelt tilgjengelig. Fortsatt bruker mange både papirfaktura og kontanter, men trenden er tydelig. Vi har en telefon og et kort for å gjøre betaling enkelt og smertefritt. Det gir deg som bedriftseier eller daglig leder også nye utfordringer. Du må være beredt på at kundene har ulike preferanser når det kommer til hvordan de ønsker å gjøre opp for seg.I denne artikkelen kan du lese mer om hva du bør ha på plass for å møte fremtiden: Er du forberedt på markedets nye teknologi og betalingsmodeller?
Skal du følge med i utviklingen må du vite hva som beveger seg på bank- og finanshimmelen. Iren Rutle er Modhis ekspert på dette feltet og i denne videoen deler hun sine erfaringer og spådommer med markedssjef Petter Adde og med deg.
Slik forandret disse nyvinningene måten vi betaler på i dag. Et annet ord for innovasjon er nyvinning. Det signaliserer at noe både er nytt og at du oppnår vinning ved det. I vår bransje foregår det mye og raskt om dagen. Her er noen av nyvinningene som du bør kjenne til.
Mobiltelefonen er utvilsomt den nye lommeboken. Når hadde du sist kontanter i lomma? DNB lanserte Vipps-appen i 2015 og tok hele bankmarkedet på senga. De tilbød en betalingsapp som fungerte for alle – uavhengig av bank. Tidligere hadde bankene tatt godt vare på sine egne kunder, men Vipps henvendte seg til bankbrukere fra hele markedet på tvers av kundeforhold.
Til nå har hele 2,6 millioner nordmenn installert appen Vipps på smarttelefonen sin og tallet stiger, ifølge DNB selv. De forteller også at det gjennomføres 300-400.000 transaksjoner daglig på normaldager. I starten fungerte Vipps til vennebetaling: «Vippser du meg?» har blitt dagligtale. Du behøver kun et telefonnummer, da kan du både sende og motta penger direkte i appen.
Uber har strømlinjeformet transporttjenesten og er i ferd med å kapre store markedsandeler fra den tradisjonelle drosjenæringen i flere storbyer.
Les: Uber - når betaling og strategi blir selve løsningen
Alt foregår i en applikasjon på telefonen din: Du legger inn destinasjon, velger bilklasse og får beskjed om hva turen vil koste. Så angir du et sted du vil bli plukket opp, du følger bilens vei mot ditt pick-up sted og når du etter reisen slippes av trekkes den avtalte summen fra kredittkortet du har lagt inn i appen. Ingen kontanter, ingen kredittkortmaskiner – bare sømløs betaling. Noen sekunder senere får du via mobilen anledning til å gi sjåføren en stjernerangering og ekstra tips. Uber har tatt verden med storm, men ikke Norge.
Du trodde kanskje at det var nettopp design og teknologi som gjorde iPhone til en braksusess? Jo, det er det også, men betalingsmodellen og hvordan den forandret vårt tankesett er kanskje en enda større suksessfaktor.
Les gjerne denne artikkelen: Betalingsmodellen gjorde iPhone til en suksess
Et par måneder etter at App Store ble lansert fantes det mer enn 3000 tilgjengelige apper, hvor av 90% kostet mindre enn 100 kroner per stykk. Majoriteten kostet kun seks kroner. Bare den første måneden ble det lastet ned 60 millioner apper, og selskapet hadde solgt for 30 millioner dollar.
I dag er Apple ett av verdens ti største selskap på Fortunes globale liste: Fortune om Apple.
Klarna har tatt mål av seg å være for bankindustrien det som Ryanair har vært for flyindustrien. De har i dag over 60 millioner kunder verden over – og de vokser.
Sammenligningen med Ryanair var det medgründer Sebastian Siemiatkowski som selv kom med i et intervju med Financial Times og som ble referert til i E24. Sammen med Nikalas Adalberth og Viktor Jacobsson deltok han på den årlige entreprenørkåringen ved Handelshøyskolen i Stockholm med deres ide om å gjøre kjøp og salg via nettet sikrere. Selskapet ble grunnlagt det samme året i 2005. Siden har pilene pekt oppover og de har tjent penger hele veien. I tillegg har sterke investorer kommet til.
Les mer om Klarnas ambisjoner og betalingsmodell i denne artikkelen: Dette må du vite om Klarnas betalingsmodell og strategi
Når vi skal snakke om Bitcoin kommer vi ikke utenom begrepet Blockchain. Handel med digital valuta som Bitcoin er bare en av mange måter å bruke blockchain-teknologi på.
Blockchain er grunnteknologien og ligner en slags distribuert regnskapsbok. Postene som ligger inne i systemet, er ikke mulig å manipulere og de er åpent tilgjengelig på alle tilknyttede datamaskiner verden over. Systemets styrke er transparens, åpenhet og muligheten det gir for å validere informasjonen som ligger der – altså sikkerhet.
Har du hørt om Satoshi Nakamoto – den anonyme personen eller gruppen av mennesker som står bak Blockchain og Bitcoin? Les mer om ham og teknologien bak Blockchain her: Bitcoin og Blockchain - hvordan fungerer det i praksis?
Her i Norge har blant annet Meny, Coop og Ikea tilbudt selvbetjente kasser i flere år. Disse lar deg skanne varene dine og betale med et kredittkort, uten hjelp av en kassamedarbeider. Selvbetjening har dessuten vært utbredt på togstasjoner, flyplasser og kinoer i en årrekke.
Amazon Go var først ute med en helt selvbetjent matbutikk i Seattle, USA. Her kan du handle varer kun med en applikasjon på mobilen og en rekke sensorer og kunstig intelligens som hjelpemidler. Alle varene registreres i den virtuelle handlekurven og du betaler når du forlater butikken, med din Amazon-konto. Du slipper å gå via en kasse og du slipper kø. Men det er ikke bare i USA at dette er i ferd med å bli et mer utbredt fenomen. The Verge melder at Amazon ønsker å ta med seg konseptet til Europa.
Les mer om selvbetjente og kassaløse butikker og hvordan de ivaretar kundenes ønske om gode betalingsløsninger: Bedriftseier; hold tritt med utviklingen og nye betalingsløsninger
Modhi-selskapene utgjør inkasso og porteføljekjøpsvirksomheten i SpareBank 1 Gruppen, med aktiviteter i Norge, Sverige og Finland. Modhi tilbyr inkassotjenester og kjøper og forvalter porteføljer av forfalte lån, kreditter og fakturaer. Modhi har i dag 9000 kunder og håndterer mer enn 1,2 mrd EUR i fordringer. Vi nærmer oss 200 ansatte.